Internasjonale klassifiseringer for brannmotstand

Denne oppsummeringen av brannklassifisering er basert på å prøve å gi en oversikt over alle de ulike nasjonale standardene som finnes. Vi tar ikke ansvar for nøyaktigheten av informasjonen i teksten og tabellene nedenfor. De er basert på innsamlet informasjon og erfaring og skal kun brukes til sammenligning og forståelse. Brannklassifisering av materialer har sitt grunnlag i bygge- og tekstilindustrien, hvor det lenge har vært et ønske om å kunne velge så brannsikre materialer som mulig til bygg og innredning.

 

Struktur-, test- og klassifiseringskriterier

Som regel bygges landenes nasjonale standarder på to grunnlag. En standard beskriver hvordan testen gjøres og en annen beskriver reglene for hvordan klassifiseringen gjøres.

 

I beskrivelsen av testen spesifiserer du hvor stor teststrimmelen skal være, hvordan flammen du fyrer med skal være, vinkelen på flammen mot materialet, og så videre. På den ene siden beskrives kriterier for hvor lenge materialet kan brenne etter at flammen er fjernet, hvor lang glødetiden kan være mv. Kriteriene er så gruppert slik at en viss brenntid gir en viss klasse, f.eks at et produkt er fastslått å være klassifisert som "Brannfarlig".

 

Kun nasjonale standarder

Standarden som i Sverige beskriver hvordan testen skal utføres heter SS 65 00 82. Den er opprinnelig basert på den nå erstattede britiske teststandarden BS3119: 1959. Disse tilsvarer omtrent den amerikanske NFPA 701 og den tyske DIN 4102.

 

Alle disse er basert på en test med gassbrenner hvor skaden måles på en vertikalt hengende teststrimmel som får brenne en viss tid, hvoretter flammespredningen måles. For alle er kriteriene også basert på hvor lang brenntid er etter at flammen er fjernet. Tanken bak testen er at de skal etterligne tilfellet hvis et stearinlys vippes mot en gardin. I Sverige er kravene satt av Boverket.

 

Internasjonalisering er under utvikling, men gjelder kun solide byggematerialer for vegger, tak og gulv.

 

De nasjonale standardene

Tabellen under viser testmetode og klassifiseringskriterier for landene vi vanligvis handler fra. Tabellen kunne ikke gjøres fullstendig slik at en total sammenligning kan gjøres. For kriteriene kan det imidlertid sies at hver rad tilsvarer omtrent samme nivå av flammesikkerhet. Sammenligningen kan ikke gjøres nettopp fordi standarden og testmetodene er store forskjeller mellom standardene.

 

Den tyske boksen B1 gjelder i vår bransje som det akseptable nivået av lav brennbarhet. Materialer som uten spesifiserte detaljer sies å være "brannklassifisert" har vanligvis samme eller bedre klasse enn tysk B1. "Fire retardant" er vanligvis klasse B1 og B2 i henhold til tyske standarder.

	Sverige	Tyskland	Storbritannien	Frankrike	Euro class	USA	Italien
Testmetod	SS-ISO 1182	DIN 4102	BS 476 pts 6 & 7	NFP 92501	EN 13501-1	NFPA 701, NP92-503	CSE RF 1/75/A
Kriterier	Obrännbar	A1-A2 (obrännbar)	Class 0	M0 (obrännbar)	A1-A2 (Obrännbar)		Klass 0
		B1 (svårantändlig)	Class 0 and 1	M1 (oantändligt)	B (svårantändlig) C (normal antändlighet)		Klass 1
	Svårantändligt enligt Boverket	B2 (normal antändlighet; något tuffare än kraven för svenska ”svårantändligt”)	Class 1 and 2	M2 (lågantändlig)	D (normal antändlighet)		Klass 2
	Lättantändligt enligt Boverket	B3 (lättantändlig)	Class 2 and 3	M3 (måttligt antändlig)	E-F (lättantändlig)		Klass 3
				M4 (högantändlig)			Klass 4-5

 

For DIN 4102 B1 og M1 sertifikater skal det gjennomføres en ny sertifiseringsprosess hvert femte år.

 

Imidlertid er det nyere EN-13501-sertifikatet (EN = Euro-Norm) generelt mye dyrere å få tak i sammenlignet med det "gamle" (DIN 4102) FR-sertifikatet. Men den store fordelen er at Euro-Norm-sertifikatet ikke mister sin gyldighet, dersom produsenten ikke endrer noe på produktet eller formuleringen eller så lenge EU-standarden ikke endres.

EN-13501 er også mer omfattende og inneholder informasjon om brannatferd, røykutvikling og dråper.

 

Et EN-sertifikat i henhold til 13501-1 har ingen "utløpsdato".

 

Dette er definert i den relevante forordningen under europeisk lov. FR-sertifikater i henhold til EN 13501-1 er derfor i utgangspunktet gyldige på ubestemt tid. Derfor er det ingen indikasjon på en bestemt gyldighetsperiode (kun en dato da produktet testes for første gang), informasjonen om gyldigheten uten en gitt sluttdato er til og med skrevet på hvert sertifikat. Den nøyaktige teksten avhenger av laboratoriet, for eksempel:

Når kriteriene i EN 13501-1 ikke endres (av EU) og når den tekniske sammensetningen/produksjonsprosessen ikke endres, er sertifikatet fortsatt gyldig.

EN-standarden er basert på en test for det faktiske materialets reaksjon på brann, røykutvikling og dråper ved forbrenning.

EN-klassifiseringen har følgende tre standardgrupper:

 

Brannoppførsel:

Klasse A1 (høyeste nivå)
Klasse A2 (ikke-brennbart materiale)

Klasse B               (brennbart materiale)

Klasse C               (normalt brennbart materiale)

Klasse D               (normalt brennbart materiale)

Klasse E                (normalt brennbart materiale)

Klasse F                (uklassifisert materiale)

 

Røykutvikling:

Klasse S1             (Svært begrenset røykutvikling)

Klasse S2             (begrenset røykutvikling)

Klasse S3             (ingen krav om røykutvikling)

 

Brennende dråper:

Klasse d0             (ingen brennende dråper eller partikler)

Klasse d1             (begrenset antall brennende dråper)

Klasse d2             (ingen krav om brennende dråper)

 

 

Kilder:
Boligtilsynet
DIN – Tysk standardiseringsmyndighet

CEN - European Committee for Standardization
ISO - International Organization for Standardization
SIS – Standardisering i Sverige
Arkitektonisk kopi/Örjan Westerlund